Hurins Barn av J.R.R. Tolkien

A quick summary of what I thought about the book for my English audience (you don’t write, you don’t call, but I know you’re out there): The Children of Hurin by JRR Tolkien is everything I expected it to be. The tale is haunting and full of good characters, but I’d say that it’s only enjoyable for those of you who’re familiar with Middle Earth. It’s written kinda like The Silmarillion was, making the reading experience somewhat unusual, albeit none the less interesting. I liked the book and I’d give it a healthy 8/10 – but I add one point solely for nostalgias sake.

Antall sider: 296 (inkludert er diverse tillegg fra redaktøren, Christopher Tolkien)

Finnes på: Norsk, Engelsk.

“Hurins barn” er en av to historier som gamlefar Tolkien syntes var gode nok til at de fortjente spesiell oppmerksomhet. Den andre historien er den om Beren og Luthien, men den blir behørig omtalt i andre utgitte verker. “Hurins Barn” derimot har kun tidligere blitt utgitt i en forkortet form, og det er ikke før i år at vi endelig får høre hele beretningen.

Jeg må innrømme at jeg ikke her 100 % stødig på alle slektstavlene til Tolkien, noe som er dumt når jeg først skal skrive en anmeldelse. Tolkien bruker lang tid på navn og ætt, men dessverre detter slik informasjon like fort inn som ut. “Hurins barn” dreier seg om den ulykkelige skjebnen til Turin Hurinssønn. I det store slaget mot Morgoth blir Hurin tatt til fange og en forbannelse blir lagt over hans familie. Boka beskriver i detalj det som følger, og jeg kvier meg for å si mer om selve plottet. Dette er nemlig ingen lykkelig historie – det er en tragedie. Man kan med letthet se for seg at denne historien ble fortalt rundt peisbålene i Midgard, noe den muntlige fortellerstilen til Tolkien også gjenspeiler. Jeg må si det er lenge siden jeg leste noe lignende og det var særs morsomt å stifte et nytt bekjentskap med kjente navn og land.

Men dette er ei bok som kun er egnet for de som allerede kjenner til Midgard og dets historie. Har du ikke lest Silmarillion eller Ringenes Herre vil jeg ikke anbefale deg å plukke opp “Hurins Barn”. Historien står med letthet på egne ben, men den er også en historie som er for spesielt interesserte. Jeg er nettopp en slik, og gir dermed “Hurins Barn” en stødig 8/10 – men et av poengene blir gitt kun for nostalgiens skyld.

*Boknote: Er du Tolkien-fan så bør du løpe og kjøpe den illustrerte utgaven av “Hurins Barn”. Det er lenge siden jeg har kost meg slikt med å studere ei bok. Den er virkelig verdt hver eneste krone.